Blue Grotto Amalfi-kysten Italia — Robåtinngang og grotte-turer

En kalksteinsåpning på én meter høyde vokter inngangen til Den blå grotte på Amalfikysten i Italia, og tvinger besøkende til å legge seg ned i robåter i tre mens åremennene timer passasjen med dønningene. Grotten – Grotta Azzurra på italiensk – ligger ved havnivå på Capris nordvestkyst, og berømmelsen skyldes en geologisk og optisk kuriositet oppdaget av den tyske maleren August Kopisch i 1826, selv om romerske keisere kjente til hulen to årtusener tidligere, noe nedsenkede statuer på bunnen vitner om. Sollys kommer kun inn gjennom den nedsenkede munningsåpningen til grotten, brytes gjennom femten meter med sjøvann før det lyser opp kammeret i elektrisk blått. Effekten er avhengig av klar himmel og rolig sjø – østlig vind eller høyvann forsegler inngangen, og grotten stenger uten forvarsel når forholdene forverres. Hulen måler femtifire meter i lengde og er tjuefem meter bred, med et hvelvet tak som rager femten meter over vannlinjen. Silikater på kalksteinsveggene forsterker det brytede lyset, og gjenstander nedsenket i vannet fremstår som sølvfargede på grunn av luftbobler som fanges mot overflatene. Turen til Den blå grotte på Amalfikysten opererer fra en egen brygge i frazione Anacapri, tilgjengelig med buss fra Capri by eller Marina Grande. Robåtene har plass til fire passasjerer pluss en åremann, og besøkene varer i omtrent fem minutter inne i kammeret – nok tid til å sirkle rundt interiøret mens båtføreren synger en napolitansk ballade for å demonstrere hulens akustikk. Stedet har vært et obligatorisk stopp på Grand Tour siden midten av 1800-tallet, og har dukket opp i litografier av Giacinto Gigante og reiseskildringer av H.C. Andersen, som beskrev lyset som «gløden av smeltet safir». Grotten mottar over tre hundre tusen besøkende årlig, de fleste ankommer mellom mai og september når sjøforholdene tillater inngang. Bevaringsavgifter finansierer vedlikehold av trebryggen og driften av kooperativet som ror besøkende inn i kammeret, og bevarer en tradisjon som har vært uendret siden Bourbon-tiden da Napoli kontrollerte øya. Hulens skjørhet forblir den begrensende faktoren – motoriserte båter kan ikke komme inn, og grupper større enn fire krever flere robåter. Turen til Den blå grotte opererer i teorien året rundt, men stengninger overstiger seksti dager årlig på grunn av vind, dønninger eller vedlikehold, noe som gjør planlegging på forhånd til et sjansespill.